NITTEDAL STREET & DRAG ASSOCIATION

Denne artikkel er skrevet av Kjell Martinsen. Medlem i Street & drag, men også redaktør i medlemsbladet til den Norske buick klubben. Dette er del 1. Del 2 publiseres senere.

Carlise-Hershey tur

Hver høst har Buick klubben et fast temamøte, nemlig Carlise og Hershey. Det er jo mange i vårt miljø som reiser til disse markedene og deler sine opplevelser med oss andre på november møtet. Etter flere år med prat om at der skulle vi ha vært, ble det bestemt at høsten 2006 reiser vi. Vi var fire som startet planleggingen, men etter hvert som bestilling av flytur, motell og leiebil osv. nærmet seg var det flere som meldte seg på. Fra Buick klubben reiste Even Colban, Lars Erik Bakke, Tor Fuglø, Ole Morten Skymoen, Svein Larsen og Kjell Martinsen, i tillegg ble Tom Skattum, en Mustang entusiast med i reisefølget. Tirsdag 26 september møtte vi opp på Gardermoen. Seks av oss hadde plass hos Icelandair, mens Ole Morten reiste med Lufthansa. Turen gikk via Island. Det var helt OK med en times pause og strekke ordentlig på beina før siste etappe til New York.
Kl. 1915 lokal tid, landet vi på JFK. Immigrasjons- og toll- kontrollen gikk veldig greit, litt språkproblemer, men på rekordtid var vi igjennom og på vei til AVIS, hvor det stod en 12 seters Ford Van og ventet på oss. På JFK går det et ”lokaltog” som frakter passasjerer til leiebil- firmaer og andre servicesystemer. Dette fungerte fint og vi fant raskt AVIS kontoret. Der ble vi sittende og vente på Ole Morten som kom med fly via Frankfurt.

Klokka ble 2100 før vi kunne kjøre østover mot Pennsylvania. Redaktøren meldte seg som sjåfør, og kastet seg med dødsforakt ut i trafikken. Jeg har kjørt en del i New York tidligere, men ikke på kveldstid med en lang van. Det ble en minnerik tur hvor vi svingte feil og endte opp med å cruise rundt på Manhattan. Vi havnet blant annet midt oppe i en kortesje med hylende politi, brann- og sykebiler som eskorterte en eller annen ”big shot”. Det krydde av bevæpnede Secret Service agenter i følgebilene. Men dyktige skilt- og kartlesere loset meg ut på I-80 som vi skulle følge hele veien til Harrisburg.

Etter at vi hadde kommet oss ut av storbyen og ut på landet begynte sulten å melde seg. Vi så et skilt langs veien som reklamerte for en kjent hamburger kjede, men det var nok blitt litt sent, for vi kjørte lenger enn langt uten å finne noe spisested som var åpent. Mange miles fra ”Interstaten” fant vi helt tilfeldig omsider Loukas Diner. Det er en flott ”Diner” i ekte amerikansk stil hvor vi fikk en solid og god frokost kl. 2300 på kvelden. Mette og fornøyde bar det ut på I-80 igjen.

Turen fra New York til Harrisburg skal ta ca. 3,5 timer, men på grunn av alle omveier vi tok, ble det en lang tur for en trøtt sjåfør. Heldigvis tok Tom over kjøringen og loset oss helskinnet frem til motellet, Rodeway Inn i New Cumberland, hvor rommene heldigvis stod og ventet. Etter å ha reist i ca. 20 timer var det veldig godt å legge seg.

Tidsforskjellen gjorde at i hvert fall jeg våknet ganske tidlig, men vi lå og dro oss helt til 0830 før vi kjørte bort til nærmeste ”Bob Evans” for å spise frokost. I USA er det en mengde såkalte ”family restaurants” kjeder. Dette er restauranter med mye og god mat, men de serverer ikke alkohol. Bob Evans er en av disse kjedene og ble vår faste frokost- restaurant. Etter hvert trengte vi nesten ikke å bestille, syv kaffekrus og syv glass juice, de kom på bordet nesten av seg selv. Når det gjaldt selve måltidet varierte vi litt, men stort sett så gikk det i stekt egg, bacon og stekte poteter med toast til. Det er viktig med en solid frokost før en lang dag på markedene.

Mette og spente kjørte vi ut på motorveien vestover mot Carlise, Tor hadde vært på markedet for 8 år siden, mens for oss andre var det første gang. Heldigvis hadde Ole Morten gjort et grundig forarbeid. Ved hjelp av opplysninger og kart fra Internett hadde han laget seg en innholdsrik mappe som var kjekk å ha. Der hadde han selvsagt også vei - beskrivelse fra motellet til markedsplassen i Carlise. Vi var blitt anbefalt å benytte inngang nr. 2. Parkering ble ordnet i hagen til et hyggelig ektepar som tok $10 for dagen, der kunne vi også bestille plass til de neste dagene, noe vi benyttet oss av.

I porten kjøpte vi fem dagers pass til $25, og inn i et velordnet kaos vandret vi med friskt mot. Onsdag er en litt stille dag, markedet er ikke offisielt åpnet, men mange selgere har rigget opp, så mange gode kjøp kan gjøres alt første dagen. Vel innenfor portene var det bare å begynne å gå, markedet er så stort at skal man se alt må man være litt systematisk. De som har vært der før har ofte sine faste kontakter, som de vet hvor står. Men for oss nybegynner var det bare å ta bena fatt. Carlise var jo et eldorado for oss som driver med litt nyere biler. Det vil si fra slutten av 50-tallet og oppover. Her var det alt fra firmaer og profesjonelle selgere, til vanlige folk som hadde ryddet i garasjen. Det ble slik at noen ganger gikk du sammen med noen kjente, eller så gikk du for deg selv, men alle hadde et halvt øye åpent for de andre sine deler.

Tida går fort når du har det gøy. Hovedtribunen er det faste møtestedet for mange av de norske som er på markedet. Der møttes vi til lunsj i tolvtiden, før vi la ut på neste økt som varte til ca. 1630.

Første dag gikk for mitt vedkommende med til å suge inn inntrykk og sondere terrenget. Jeg så blant annet etter deler til en 1965 Wildcat Conv. De gror ikke på trær. Men i tillegg til Buicken har jeg også en 1964 Ford Country Sedan og en 1965 Mustang Fastback. Til Mustangen fant jeg jo en masse deler, for det meste nye repro-deler, men det er helt OK for mitt prosjekt. Deler til1964 Forden er omtrent like vanskelig som til Buicken.

Etter en lang dag med mye tråkking stoppet vi ved nærmeste butikk for å kjøpe noen øl. Det viste seg ikke å være så lett. I Pennsylvania kjøper du øl på baren, det vil si at du må inn på en bar og si at du skal ha en ”six-pack for go”. Så det ble stor munterhet blant stamgjestene når syv øltørste utlendinger kom inn i en liten bar og ba om to six pack hver seg. Det ble stor aktivitet med å finne fram original emballasje, sette i ølet og putte den i brune papp- poser. Det er ikke bare i Norge at vi har merkelige regler knyttet til alkohol servering. Det hører med til historien at det var billigere å kjøpe øl for å ta med seg, enn å drikke den i baren.

Når vi var vel hjemme på motellet var det blitt sent og tid for middag, så vi gikk på en lokal biff-restaurant og fikk oss en skikkelig god amerikansk biff. Der traff vi Tom Pettersen og Knut Byklum, som også bodde på samme motellet. Det var i grunnen mange nordmenn, kjente og ukjente som bodde på samme sted som oss.

Slik gikk de neste dagene, tidlig opp, kl. 0630, frokost og reise til Carlise for om mulig å finne noe gull. Etter som uka gikk tok handlinga seg opp. Jeg for min del kjøpte blant annet nye frontruter til både Buicken og Mustangen, nye felger, grill, grillhest + masse annet også til Mustangen. Men jeg fant også brukte motordeler til en Pontiac, 455, bestilling fra en kollega. De fleste i vårt reisefølge fant i grunnen mange ting som sto på ønskelista, eller som i grunnen hørte hjemme på lista. Så van’en var ofte full når syv gubber med dagens fangst skulle hjem om kvelden.

På fredag kveld avsluttet vi litt tidlig for da hadde Ole Morten funnet ut at det var en stor Harley Davidsen parade i nabobyen York. Dette i forbindelse med York Bike Week, visstnok en årlig foreteelse. Vi fant parkering og stilte oss opp der vi trodde paraden skulle kjøre, ca. 2000 motorsykler paraderte forbi oss, og etter paraden var det stor byfest med musikk og underholdning. Kl. 2200 var det over, amerikanerne går tidlig hjem. Men vi fant oss en artig restaurant hvor vi tilbrakte kvelden.

Neste dag delte vi oss, tre dro på markedet, mens fire reiste på sightseeing til Harley Davidsen fabrikken. Det var det flere som hadde tenkt på. To timer venting for å få en guidet tur inne på fabrikken hadde vi ikke tid til, så vi stilte oss i kø for å prøvekjøre 2007 modeller av Harley. Gyldig førerkort og tette sko var alt du trengte. Hjelm fikk du lånt. Vi stilte oss i den korteste køen. Der kunne vi få kjøre Sportser, riktignok den minste, men dog en Harley. Etter over en times venting var vi først i køen og adrenalinet pumpet litt ekstra i årene, men da ble hele seansen avlyst. Regnet hadde begynt å tilta og en av testførerne hadde hatt et uhell. Det var en gedigen nedtur, men på den positive siden så hadde vi truffet mange hyggelige mennesker i køen.

Når vi kom tilbake til Carlise for å hente resten av gjengen, hadde Even og Lars Erik handlet inn et sandblåse- kabinett. Det var litt for stort til å få inn i van’en. Men ved hjelp av nyvunne amerikanske og canadiske venner ble det demontert i full fart og stablet inn i bilen.

Når bilen var lastet ferdig gikk vi til bil auksjonen. Det var en artig opplevelse med mange fine biler, blant annet en 1964 Buick Electra 225 med kun 6500 miles på speedometert.

Etter noen timer på auksjonen ble kvelden avsluttet på en Hooters restaurant. Denne kjeden er viden kjent for sine vakre servitriser og er veldig populær. Maten er faktisk også god og vi hadde en veldig fin aften her.

I neste nummer kan du følge oss videre på vår 14 dagers tur, med bl.a. Dragracing, besøk på bilskroter og Hershey markedet.